Han utdannet seg til møbelsnekker , først ved Voss Kunst og Håndtverkarskule, og så ved Statens Husflidsskole på Blaker Skanse. Etter krigen tok han etterutdanning ved Malmsteds snekkerverksted i Stockholm.
I 1943 fikk han tilbud om lærerjobb ved Statens Husflidsskole på Blaker, hvor han ble resten av sin yrkeskarriere. Han underviste første årene på grunnkurs i husflid og snekkerfag. Han underviste også flere år ved sommerkurs for lærere som ønsket etterutdanning som sløydlærere, på Elverum, Ringebu og ikke minst på Blaker Skanse.
Øyvind var en engasjert person, som også utenom jobb og sangkor var med i flere musikkgrupper med sin fiolin. På 1940 tallet var han med i en kvartett som kalte seg Skansegutta. De spilte til dans rundt om på Romerike. Han startet, og dirigerte Skansekoret i et par tiår på 1950-60 tallet. I 1962-63 dirigerte han Blaker Skolemusikkorps, og Nes bygdekor i 1963-1965, og var også mangeårig medlem av Sørumsandkvintetten og Romerike Symfoniorkester. Han spilte i Sørumsandkvintetten i om lag 12 år.
På 1970 tallet var han med å starte Grende Husflidslag.
For sitt mangfoldige engasjement fikk han Sørum prisen i 1978 og han ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i sølv, da han gikk av med pensjon høsten 81.
Tiden på Blaker Skanse, først under utdannelsen, og siden med fast jobb, førte til at han traff Ingrid Skovli, som han giftet seg med i 1945. Begge var med i Fossegrimen. Ingrid begynte i koret allerede som 15 åring i 1933, og var med helt til 1998. Øyvind tok over som dirigent i Fossegrimen i 1955 og var det uavbrutt til 1979.
Midt på 60 tallet skulle Fossegrimen skaffe seg fane. Øyvind designet motivet som er brodert på denne. Logoen er også gjengitt på en brystnål. Fanen ble brodert av de kvinnelige medlemmene i koret.
(Med tillatelse, redigert historikk nedskrevet av Rune Brakestad(sønn))
Leon Jacobsen med fanen foran Blaker kirke 17.mai 2010
