Viet St. Laurentius. (RB.) Sognekirke i middelalderen med egen prest som bodde på gården nordre Foss like ved kirken (Lillevold II, s. 597-98). Allerede før reformasjonen var den blitt annekskirke til Aurskog kirke og ble solgt sammen med den 1723. I 1807 nevnes proprietær Øiset, Jacob Fossum og «Vagtmesteren paa Nitteberg» som eiere. Eier i 1819 var Gudmund Erichsen Harckeruud. Kirken ble kommunens eiendom 1855.
Kirken ligger på østsiden av Glomma der slettelandet stuper ned mot elven ved det gamle fergestedet Blakersund. Gården Foss ligger rett syd for kirken, som i middelalderen ble kalt Foss eller Fors kirke (DN og RB). Nord for kirken ligger Blaker skanse. En eldre trekirke ble 1665 erstattet av en tømmerkirke, som sto inntil den nåværende ble reist på nordsiden av den gamle 1881. Kirkegården er delvis omgitt av trestakitt med inngang i syd. Et gravkapell ble oppført sydvest for kirken 1928.
Den eldste kjente kirken †
Bygningen
Den eldste kjente kirken hadde tydeligvis gjennomgått flere forandringer før den ble revet i 1660årene. Det er uklart om den hadde en middelaldersk stavkirke som kjerne eller om den var laftet opp av tømmer i reformasjonsårhundret. Av regnskap for 1637 fremgår at kirken da hadde skip, kor og vesttårn: «Tornet oc Sanghusett som war Siget fra Kirchen, med Bielcker oc Jernbolter igien tilbundenn». Vesttårnet ble innredet med trapper, bjelkelag for loft og klokkestol 1622. Samtidig nevnes «Spirett som till denn enne side Udsigett war att Winde thill rette och med Jernbolter forbedritt». Spiret ble tjærebredd 1628. Det later til at vesttårnet har lignet hovedkirkens, men at det har hatt hjelm og ikke sadeltak. I 1629 heter det «Efftersom Welb. Jens Juell forige Stadtholder wdj Norge och Høffudtzs mand paa Aggershuus haffuer beuilget at Kirken nogle Alne maatte forlengis. Huorpaa Biugmesteren sielffierde Udj 24 Søgnedauge haffuer Arbedett. . . forbrugt 20 tylter Deller». Da vesttårnet eksisterte dengang og synes å være beholdt uforandret, later det til at kirken ble forlenget mot øst med et kor. Det er uklart om et eldre kor i så fall ble revet ved denne anledning, eller om kirken tidligere manglet kor. Koret nevnes ikke før 1629, men i de påfølgende år ble det gjort en del arbeider i koret, som kan tyde på at det var oppført fra nytt 1629. Dette år ble det laget «tuende nye Winduer udj Sanghusett… med Karmer». Året etter ble prekestolen nyttet samtidig med at kirken fikk et korskille, og 1632 hadde en tømmermann «opueiget Choret som var nedsigett». I 1634 ble det på koret lagt opp 2000 taksten på «Dellene som Taget tilforne vahr techet med». Hvis koret var oppført 1629, kan det passe at bordtaket manglet tekning de første årene. Skipstaket hadde spontekning som ble reparert og tjærebredd 1655. De 20 tylfter bord som nevnes 1629 kan tyde på at koret ble bordkledd dengang. I 1651 heter det «Sanghuuszet er gandsche Wden omkring Bekled med 11 tølter Bord».
Smijern. Fra kirken er bevart smijern som er overført til 2 nyere dører (i UO). Det dreier seg om 2 korte (det ene forlenget) og 2 lange gangjern samt en dørring. De korte gangjernene har gotisk bladverk og blomster. Naglehodene er dels runde, dels firbladformede. De lange gangjernene er jevnt brede med 3 grunne, langsgående riller. Midtre rill har naglehuller med ca. 7 cm avstand. I enkelte hull sitter nagler med varierende hodeformer. Dørringen har 2 dyrehoder som biter mot festet. Korpus har sirkelmotiv på oversiden.
Interiør
Om kirkens interiør vites, som nevnt under bygningen, at et korskill†r ble oppført i 1630 etter at kirken var utvidet. Samtidig ble prekestolen† flyttet. Døpefonten sto i et dåpshus†.
Et Laurentiusbilde† og Guds legems hus† omtales 1400.
Tømmerkirken fra 1665 †
Bygningen
Tømmerkirken fra 1665 kjennes fra regnskapene, en grunnplan fra 1669 og et maleri fra sydvest malt like før kirken ble revet. Den var bygget som en korskirke med smalere kor øst for østre ving og takrytter over krysset. På grunnplanen er nordre og søndre ving bredere enn østre og vestre, men på maleriet er disse bredest. Langveggene i alle 4 vinger var 9 alen høye, men mønet på nordre og søndre ving lå lavere. Byggmester Johnsen fra Nes, som oppførte den nye kirken 1881, rev tømmerkirken og brukte materialene i en låve på sin gård Nokken. Låven er senere brent.
Veggene sto på grunnmur som ble reparert 1690 og fornyet 1727. Tømmerveggene ble først bordkledd 1690. Samtidig ble ifølge regnsk. «tilrette hiulpen de 5 forraadned Stocker paa dend Søndre side», som hadde tatt skade mens veggene sto uten kledning. Videre fremgår det at kledningen ble festet til lekter og fikk lister «over bordernis Skiødninger». Bordkledningen ble reparert og tjærebredd flere ganger. Alle 5 gavler ble bordkledd på nytt 1715. På maleriet deles panelet på vingenes endevegger av vannbord i rafthøyde. I 1808 trengte kledningen til å males med brunrødt, og maleriet viser at kirken hadde brunrøde vegger og hvite novkasser i annen del av 1800-årene. I den nåværende kirkes tårn finnes rødmalte underliggere fra den gamle kirkes tømmermannskledning.
Portalene omtales bare et par ganger i regnsk. I 1665 nevnes «tuende Dømer» og «Tuende Døme Jern Och Kroger til dend Store Kierchedøre», som må være vestportalen. I 1715 ble det laget «Gang Jern til begge Dørene med 2 Kastekraager… 1 plade for Laassen paa Chors Dørren». På planlegningen har koret sydportal og skipet vestportal, men dessuten har søndre ving sydportal, som hverken kjennes fra regnskapene eller maleriet. Da kirken ble revet, fikk UO overlatt 2 dører med smijern fra middelalder og nyere tid. Den ene døren er 101 x 178 cm og kan være korets syddør, mens den andre er 137 x 200 cm og kan ha tilhørt vestportalen. Begge dører er laget av 5 cm tykke sagede og høvlede planker med not til begge sider og løs fjær. De innfelte labankene har staffprofil langs kantene. Den største døren har lås, men den minste mangler. På Vestre Imshaug i Sørum oppbevares en smijernslås med nøkkel av 1600-talls type, som skal være kommet fra Blaker kirke.
Vinduenes antall og plassering fremgår ikke klart. Ved kirkens oppførelse ble det laget «8 Vindue Karmer». På plantegningen har imidlertid kirken bare 5 vinduer, vestre ving ett i nord og syd, tverrvingene ett i øst og koret ett i syd. At koret dessuten hadde et østvindu, synes å fremgå av regnsk. 1690, som omtaler «it Nyt Vindue mit bag Alteret i Choret i Steden for det af vinden udblæste». I 1725 heter det: «Formedelst paa Drenge, og Pige Loffterne (galleriet i vestre ving) var ganske Mørch, ladet hugge 2de huller paa Kirche Veggen, og ladet giøre 2de Vindues Karmer. . . dertil 4 Nye Vinduer. . . med Rammer, Glas, Bly og Tiin». Året etter heter det: «Formedelst Kirchen var ganske Mørch og Vinduerne forældet og ubrugelig ladet hugge Vindues Hullerne større og Igien indsat 7 Nye Vindues Karmer. . . Derudj 14 Nye Store Vinduer. . . med Rammer Glasz teen og Bly». De 7 vinduene kan være de 2 gamle i vestre ving, de 2 tverrvingers østvindu, korets syd- og østvindu samt søndre vings sydvindu. Dette vindu kjennes bare fra maleriet, som viser at hvert vindu hadde 2 hvitmalte rammer og tresprosser.
Våpenhus manglet foran vestportalen ved besikt. 1713. 2 år etter oppførte «Bygmesteren Laurs Børgesen… 2 Kierche Svaller af Ny». Den ene ble visstnok bygget foran vestportalen, mens den andre ant. erstattet en eldre ved korets sydportal. Besikt. 1673 nevner nemlig «for Koretz Døren giøres fornøden It lidet Vaabenhus for Kvindernis schyld, som gaar i Kirche Effter Barsel Seng».
Sakristiet må være oppført inntil korets nordside like før 1700. I besikt. 1688 heter det nemlig «It Sacristie behøves heel nødvendig ved Kirchen paa den Nordre Side at opbygge, baade for tranghed skyld oc desorden at afverge, hvortil paa Choretz Nordre Tømmerveg hull uden dens Sveckelse Kand paa hugges». Regnskapene for 1700 nevner imidlertid at sakristiet ble oppveiet og innredet med «Lofft og gulf… een nye Dør med Ramme om… 2de nye winduers Karmer… 4re nye winduer derudj». Veggene hadde bordkledning som ble rep. og tjærebredd 1704 og 1713.
Takets konstruksjon kjennes ikke, men når «Reisze och Bindingsverch» nevnes 1665 i forbindelse med byggingen av kirken, tyder det på at kirken hadde sperretak og ikke åstak. I 1724 trengtes reparasjon «paa bjælke og spereverk, da Kirken haver taget skade af Kugler fra Blaker Skandse 1716, da Fienden laa ved Kirken» (Heyerdahl).
Besikt. 1669 nevner at takene må tekkes med tegl, men taktroene ble liggende uten tekking til 1674, da de ble reparert og tekket med spon og tjærebredd. Spontaket ble reparert og tjærebredd flere ganger i slutten av 1600-årene og begynnelsen av 1700-årene.
Takrytteren, som satt midt på skipstaket, hadde sadeltak som ble foreslått tegltekket 1669. Allerede 1673 var dens «Tag och Kledning gandsche brøstfeldig» og trengte nye troer og spontekning «sampt 8 Lemmer i Lydhoelerne af Nye». I 1694 heter det så «Det paa Kirchen staaende flade Torn, hvis Bord Tag gandske var brøstfældig, oc U-døcktig, er af taget, oc It lidet Spitz Torn oven udj bemelte Tornefoed af nye opsadt, oc samme sømmeligen bord Klæd oc belistet». «Tornetz 4re Hiørner» og «Stiernen oc Masten» antyder form og konstruksjon. Dessuten nevnes «300 gode Furebord til Taarnetz Beklædelse» og «8 store oc lange Plancher som blef i støcker skaaren til Lister paa Tornet». Den 4-kantede underdelen fikk tydeligvis en høy, formodentlig 8-kantet, hjelm konstruert med stjerne, sperrer og konge og kledd med tjærebredd listpanel. Øvre del ble tekket med kobber, og det ble laget «1 Stoer Jern Spiir til Tornespitzen med nøj oc Knap». Kledningen ble «tættet med Dref» 1704, samtidig med at «alle listerne som var fraløsznede tillige med Bordklædningen» ble festet og tjærebredd. Takrytteren ble reparert i konstruksjon og kledning 1715. «Kirken har faaet nyt Taarn i forrige Aar» heter det 1839. På maleriet har takrytteren stor 4-kantet underdel og høy 8-kantet hjelm med spir med kule og fløy.
Himlingen over koret ble lagt 1665, men 1673 heter det «Ofuer Kirche och bege Winger er ingen Lofft». Året etter ble det lagt «Nyt lofft i Chorit af høflede og pløyede Bord», men ennå 1688 manglet skipet himling. Først 1700 ble det «Lagt nyt lofft over ald Kirchen».
Gulvet i skip og kor ble lagt da kirken ble bygget. Samtidig med at skipet ble innredet med faste benker 1674, ble det lagt gulv under benkene. Korgulvet ble fornyet 1700 og «underlagt Nye Bielcher, saa som de forrige formedelst en Graf der Er under var forraadnet» 1724.
Interiør
Kirken sto med mangelfull innredning de første årene. Skipet manglet himling og faste benker inntil 1674, heller ikke var det noen altertavle før den tid. I 1715 ble innredet et skap «under alteret at forvare Kirchens Klæder udj» av byggmesteren Laurs Børgesen. I 1724 ble det laget alterring†. Den omtales som «et tralverk» med 2 dører. Året etter ble oppført et dåpshus†; «ladet giøre Een Plade af Listverck paa Funten disslige Galleri omkring Funten med materialer av Bord». Dåpshuset sto i skipets nordøstre hjørne (Ludv. Mørk). Dessuten omtales endøpefonthimling i 1725 da det ble innkjøpt en due† «af Skinn (!) till at henge under Cronen over funten».
Korskillet† besto av utsveifede bord ca. 4" brede (Ludv. Mørk).
Prekestolen† sto i skipets sydøstre hjørne.
I vest og ant. ved nord veggen, var det gallerier† med oppgang i vest. Fra galleriet var det adkomst til loftet ved en luke i nordvestre hjørne (Ludv. Mørk). Nye benker† ble oppsatt på «Drenge og Pige loffterne» 1724. I søndre ving hadde feltskjær Hoff bygget seg en stol† som ifølge besikt. 1760 var til hinder for almuen når den skulle forbi.
I sakristiet sto en skriftestol† som fikk nytt knefall og en ny stol i 1700. Knefallet omtales som «et knefall om skriftestolen».
Kirken fra 1881
Byggingen av den nye kirken ble forberedt av en komité som ble nedsatt 1875. Tegninger ble utarbeidet av ing. Otto Schønheyder, sønn av den daværende sgpr. , og fikk kongelig approbasjon 1878. Den var planlagt i laftet tømmer, men ble oppført i bindingsverk av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Han begynte byggingen på senhøsten 1880, og 21. des. 1881 kunne kirken innvies.
